KenguFit - og andre fødsler!

Forstå meg rett!

Det å få baby er helt magisk. En ubeskrivelig kjærlighet som «plutselig» dukker opp, tilsynelatende ut av intet!

Men hallo, det er heller ikke enkelt, og det tipper jeg enhver mor og far kan skrive under på.

De første månedene i mammaperm føler man seg som om man har tatt på seg både buksa og genseren på vranga.

Innsiden ut.

Alt er rått. Emosjonene flyr vegg imellom!

Livet som var føles fjernt, og det er en sorg der. Den man var er gått bort.

Fødselen var på en måte en heftig overgang, en slags «klarer du dette nye livet» type test.

Og så sitter vi der da, som mødre, og har født et helt nytt liv

og i samme slengen er vi også født på ny.

Som mødre.

Mor og baby - to nyfødte i hver sin bleie (iallefall i vårt tilfelle!)

Så, i noen måneder lever vi i denne sinnsyke bobla som har et veldig langt navn.

Den heter Sovespiseskiftebleielekebyssesovespiseskiftebleierlekebyssesovespiseskiftebleierlekesove.

Og det var bare fornavnet.

Etternavn: Ikkesove.

Og så har den mange mellomnavn mellom der!

Men så går månedene,

og vi merker at denne bobla ikke lenger har det samme grepet om oss.

Fra å være totalt henført og ha gitt hele sin kropp over til den elskverdige sjefen, til å åpne blikket og begynne å kjenne etter.

Man begynner å stille seg noen spørsmål.

Har jeg ikke litt vondt i korsryggen? Var det ikke litt mer kraft i de rumpemusklene før i tiden? Og: Den bakken var jo en lek før fødsel!

Jeg stilte meg ikke disse spørsmålene før babyen min var 3-3,5 måneder gammel. Det var da jeg begynte å kjenne meg klar.

Før Stella ble født gjorde jeg yoga hver morgen før frokost, og følte meg som regel sterk i kroppen.

Nå var det lenge siden jeg hadde følt meg sterk.

Det største spørsmålet var derimot: hvordan skal jeg finne tid til trening?

Jeg hadde en baby som ble bært mesteparten av tiden, og som ikke fikk til å sove annet enn på meg eller pappaen sin i et eller annet form for bæretøy.

Så jeg begynte liksågodt å trene med henne på meg. I bæreselen.

Og. Det. Var. Fantastisk!

Stella og jeg, jeg og Stella. Vi som en gang var nyfødte sammen i hver vår bleie. Nå sammen på matta.

Yogastillinger, utfall, knebøy.

Stua fylt med musikk.

Jeg observerte øynene til Stella, først store og undrende.

Frem til de ble smalere og smalere og leppene falt fra hverandre som hos en slapp fisk.

Dønn asleep.

Ha! To fluer i én smekk; Baby sover og musklene brenner.

…og slik gikk det til at KenguFit ble født.

Så var det tre nyfødte i hus…

og nå er det kun én som trenger bleie,

og det er heldigvis ikke meg.